Forbilder og slikt - send jentene for å se vårt damelag!

Hei folkens,

Vi har snakket om dette med forbilder tidligere på foreldremøter og hvordan dette kan skape engasjement og større lyst til å sparke fotball - kanskje også ut over de vanlige kamp og treningstider.

Så hvor begynner det hele egentlig? La oss begynne med fotballprofiler - og la oss da her snakke landslag, da klubbfotball ofte skaper et overskyggende engasjement. Personlig har jeg alltid syntes Brasil har vært laget med den mest morsomme og spennende fotballen og de mest spennende typene. Pelé er ikonisk - likevel - i min første fotballtid sto Tysklands Gert "Der bomber" Müller og Franz Beckenbauer frem som typene en gjerne ville sammenligne seg med, før Brasils -82 lag endret på absolutt alt. Hælspark, innover-skru, utsidepasninger, brassespark og susende langskudd. På løkka ble gul-blå personligheters fremtoning på beste måte forsøkt etterapet, og på gutterommets vegg hang fargerike posters i glanset A1-format med kraftig lårmuskulatur og innbitte fotballgrimaser.

Likevel preget ikke disse tingene min fotballhverdag mer enn det søndagsprekenene på generelt grunnlag preger mannen i gata (ikke meningen å fornærme noen her). Når vi "snakket" fotball, fotballmirakler og gudommelige ferdigheter hadde vi alle våre bestemte oppfatninger om hvem som regjerte på topp. Men i det hverdagslige så visste vi nøyaktig hvor vi sto i trappen på veien oppover mot vår egen guddommelighet. Det lokale A-laget var målet! Når jeg blir gammel nok, så skal jeg spille fast for mitt lokale A-lag. Klarer jeg å nå det målet, så skal jeg spille for det beste laget i kretsen!. Så skal jeg spille meg inn på et lag i toppdivisjonen. Om vi får til det så kanskje Tor-Røste Fossen ringer en dag. Proff er en umulighet - men om man kommer på landslaget, ja da kanskje(?) - hvem vet. Men først - A-laget.

Så gikk vi ikke glipp av en eneste A-kamp. For skulle en spille på dette laget senere i livet, så var det jo greit å finne ut hva som skulle til - hvem som spilte der, hvem som var kaptein - og hvem som sto i mål.

Fredag 12.5 var det for første gang på 25 år en seniorkamp for damer å se i Parken igjen. Og hvilket lag vi fikk se! - hvilken festforestilling! - 7-0 over Nord Odal! Jeg satte meg ned på plenen sammen med 5 stykk 07-jenter og spurte dem hva de synes om kampen - var det noe å lære? Ja sa de - de hadde sett at ballfordelerne (midtstopperne) gjorde akkurat som vi gjorde på trening - og at Oda (Brandstorp) var flink. "Å - så dumt at jeg glemte skriveblokka mi hjemme," sa plutselig en av dem. Skriveblokka, sa jeg undrende. Ja - når broren min spiller kamp bruker jeg å ha med blokka mi og skrive ned ting slik at jeg kan lære av det etterpå, sier hun (til min store overraskelse!) :-)

Å gå på fotballkamp - å se ett A-lag - sitt eget lag, -det skaper en egen følelse. En følelse av å være en del av noe større. Et ønske om å lære, om en dag å få være med utpå der og bidra. Samtidig er det en flott arena for å skape sosiale bånd med likesinnede og jevnaldrende rundt seg. Ikke minst egne lagvenninner.

Jeg vil derfor komme med en oppfordring. En oppfordring som burde gå til alle jentelag i barne- og ungdomsfotballen. La våre jenter få anledning til å møtes i Parken de dager Ottestad Damer A-lag har hjemmekamper. Våre jenter får slik en mulighet til å knytte sterkere bånd til klubben, sin idrett, sitt jentelag, sitt fremtidige lag og rammen rundt fotball som gjør at flere enn de som spiller aktivt synes sporten er i en klasse for seg.

Damelaget fortjener samtidig all den støtten de kan få! De er unge, de har nådd langt - men jentene sikter enda lenger! Både som lag og som enkeltspillere! Om vi og våre jenter stiller og heier, kan det bli inspirasjonen som bidrar til at nye steg tas.

La derfor den nye "snakkisen" hos alle ottestad-jenter bli; "SKAL DU PÅ KAMPEN, ELLER.....(?) og det selvskrevne svaret bør alltid være .... - JA!

Vedlagt liste over damelagets kommende hjemmekamper!

Ottestad A-Damer - Hjemmekamper.JPG

Neste damekamp torsdag 25.05.17 - kl. 15.00

Ses i Parken!