SPORTSPLAN

2016 – 2019

Vedtatt av Ottestad IL Fotball den 30.06.2016


Innholdsfortegnelse

Innledning. 3

Om Ottestad fotball 4

Visjon, verdier, holdninger 5

Foreldrevett og kontakt 7

Trenerutvikling og lagledervett 11

Dommerutvikling. 14

Keepere. 16

Barnefotballen. 17

Ungdomsfotballen. 24

Seniorfotballen A-lag/B-lag. 29

Jentefotballen. 30

Spillerutvikling. 33


Innledning


Kjære OILer! Du har nå funnet veien til Ottestad Fotballs sportsplan. Planen er ment å være et interessant verktøy for deg som er trener, lagleder, tillitsvalgt, spiller eller forelder til spiller på et lag i klubben.

Identitet, tradisjon og stolthet er viktige suksessfaktorer i Ottestad. Vi skal være stolte når vi ser de gule og svarte draktene, samtidig som vi ønsker å se en form for spill og ferdigheter som er gjenkjennbart, uavhengig av årgang. Først og fremst tror vi det er en måte å spille på som både er morsom og utviklende.

Gjennom denne planen ønsker vi å tydeliggjøre det arbeidet som gjøres fra dag til dag på de ulike lagene. Den sportslige planen har til hensikt å utvikle fotballspillere, skape et godt fellesskap og forhåpentligvis også vinne noen fotballkamper.

I planen vil du finne:

  • Hva slags idrettsklubb Ottestad Fotball er, og hvilke verdier klubben ønsker å formidle
  • Hva vi ønsker at det sportslige innholdet skal være og samt årshjul og rammeverk for treninger
  • Litt om treningsledelse - hvordan møte spillere og lag
  • Klubbens retningslinjer for differensiering og hospitering

I planen vil en del temaer bli gjentatt i flere kapitler. Dette for at du som leser ikke skal trenge å lese hele planen; er du interessert i jentefotballdelen så kan det holde at du leser det kapittelet.

I Ottestad ønsker vi en levende sportslig plan som benyttes av trenerne i klubben. Denne planens periode gjelder i utgangspunktet i fireårsperioden 2016 til 2019, men skal være gjenstand for innspill og diskusjoner når det dukker opp og kan endres før neste planperiode dersom det finnes nødvendig.

Sportsplanen ble initiert i 2014 av sportslig utvalg. Sportslig utvalg gikk deretter i dialog med fotballkretsen for å få en bedre innsikt i prosessen. Utvalget gjennomførte et kurs for å være rustet til planleggingen og gjennomføringen.

Erfaringen medførte at det det ble besluttet å gjennomføre en bred prosess for å involvere «hele fotballen» i Ottestad.

Et prosjekt ble etablert, og en rekke ressurspersoner ble involvert. Utkastene til sportsplanen har vært ute på flere høringer, og de tilbakemeldingene som har kommet har blitt vurdert som en del av grunnlaget i planen.

Planen er vedtatt av sportslig utvalg, styret og til slutt årsmøtet i Ottestad IL Fotball.

Vi ønsker deg lykke til i treningsarbeidet og takker deg for jobben du gjør for klubben.

Ottestad, 2016

Styret i Ottestad fotball


Om Ottestad fotball

Ottestad IL Fotball, er en gruppe innen Ottestad idrettslag. Fotballgruppa har i 2015 ca. 550 medlemmer – gutter og jenter fra 6 år og oppover.

Ottestad IL Fotballs hovedinntektskilder er medlemskontingent, treningsavgift samt sponsorinntekter fra våre samarbeidspartnere. Driften baserer seg ellers på dugnad som utføres av foreldrene.

Fordeling og organisering av treningstid gjennomføres for ulike perioder av året med utgangspunkt i banekapasitet. Styret vedtar retningslinjer for tildeling av treningstid.

Fotballaktiviteten for de aller yngste lagene kan foregå hele uken. Det er et mål at fotball skal kunne kombineres med andre idretter og fritidsaktiviteter. Man kan begynne å spille organisert fotball i Ottestad det året man fyller 6 år.

Fotball som fritidsaktivitet er rimelig når det gjelder utstyr. Ottestad IL Fotball holder drakter, fotballer (til barnefotball) og annet utstyr som er nødvendig for å få gjennomført trening og kamper. Leggbeskyttere, shorts, strømper og fotballsko holdes av den enkelte spiller.

Foreldre vil gjennom fotballen ha muligheter for å treffe andre foreldre med samme interesse og derigjennom kunne skape et sosialt nettverk også utenfor fotballarenaen.

Vi ønsker at spillerne skal gjennomgå en naturlig progresjon i forhold til opplæring i fotballspillet fra de starter som 6 åringer og til de går over til A-laget. Dette vil sammen med de øvrige retningslinjene i klubbens sportslige plan, være med på å gi en rød tråd gjennom opplæringen i klubben. Dette vil også være en fordel for trenere oppover i aldersklassene, som overtar spillerne, at klubben har en strategi som gjør at de vet hvilke områder som har vært prioritert for spillerne før, og som sier hva de skal vektlegge på sitt aldersnivå.

Vi skal ha en hospiteringsordning, der spillere får trene og eventuelt spille kamper på et høyere alderstrinn. Dette er en viktig del av å ivareta enkeltspilleres utvikling. Uttak til sonesamlinger og andre utviklingstiltak ivaretas av trener/lagleder og spillerutvikler, der sistnevnte har avgjørende myndighet dersom enighet ikke oppnås.

Dersom vi har nok spillere av hvert kjønn til både guttelag og jentelag på et alderstrinn, skaI det være tilbud om både gutte- og jentelag.

Alle spillere som melder seg til fotballspill skal få et tilbud. Lagleder skal fordele spillere på lag og melde på nye lag etter hvert som slike fylles opp. Inntil nye lag er oppfylt skal alle få et treningstilbud. Det er mulig å melde på nye lag til seriespill hele sesongen.

Hver årgang (gutter og jenter hver for seg) skal samhandle for å oppnå den kvalitet og det aktivitetsnivået som er nedfelt i sportslig plan og ulike styrevedtak. Den enkelte årgang er altså et felles ansvar for alle trenere/ledere i årgangen, uavhengig av hvilken skolekrets trener/lagleder tilhører.

Visjon, verdier, holdninger

Visjon

Vi skal skape det beste og bredeste fotballmiljøet i Innlandet

Verdier

Trygghet - At utøveren føler den rette tryggheten både i forhold til aktiviteten, sine medaktører og ikke minst til de voksne i idrettsmiljøet. Som grunnlag for frigjøring av energi og utfoldelse er trygghet et grunnleggende behov.

Mestring - Handler om å få til noe, klare en oppgave, ta en utfordring – beherske den, oppnå et mål - alene eller i samhandling og samspill med andre. Dette er et meget sentralt behov for oss mennesker. Det å mestre noe utløser positive og gode følelser som både glede, selvverd, stolthet og selvtillit. I arbeid med barn er det derfor fundamentalt å tilpasse aktivitetene slik at spillerne opplever mestring – dette gjelder også de som ikke er så flinke rent idrettslig!

Trivsel - Har et ganske ”romslig” innhold som på en måte favner mange viktige følelsesbegreper. Både fellesskap, glede, inkludering og tilhørighet skaper trivsel eller er forutsetninger for trivsel.

Målsettinger

  • Rekruttere så mange Ottestadbarn som mulig til fotballspill
  • Beholde så mange som mulig i klubben så lenge som mulig
  • Sammen med de andre gruppene i klubben legge til rette for en allsidig og variert mestringsbakgrunn i barneidretten med mål om å beholde «flest mulig lengst mulig" samt gi alle spillere forutsetninger til å bli best mulig
  • Skape en sterk klubbfølelse preget av trivsel og samhold hos spillere, trenere og ledere
  • Være en stabil topp fem 3.div klubb for de som ikke når opp i toppfotballen rett fra junioralder i vårt nærområde
  • Spillerens utvikling er viktigere enn de enkelte lags resultater. Vi ønsker å sende de beste spillerne våre til en lokal samarbeidsklubb slik at de kan utvikle dem videre når det er best for spilleren.
  • Etablere et damelag i seriespill
  • At det ved utgangsperioden for denne sportsplanen er spillere med bakgrunn fra Ottestad i toppfotballen både på dame- og herresiden

Holdninger

  • Oppfør deg mot andre slik du ønsker at andre skal være mot deg.
  • Vis god folkeskikk og vær en god representant for klubben din.
  • Respekter dine motspillere som du respekterer dine medspillere.
  • Mobbing aksepteres ikke!
  • Ta del i fellesoppgaver. Utfør pliktene dine med en positiv innstilling.
  • Tap og vinn med samme sinn.
  • Respekter dommerens og trenerens/lederens avgjørelser.
  • Møt presis og forberedt til trening og kamp.

Fotballfilosofi

  • Ottestad ønsker å spille en underholdene, positiv og offensiv fotball som gjør at hver enkelt spiller vil få mange ballberøringer og involveringer.
  • Også svært viktig at spillerne læres opp til å bli sterke i 1:1 situasjoner

Ballbesittelse med utgangspunkt i igangsetting fra keeper til backrekke og hvor mange spillere involveres.

Hele laget forsvarer seg når vi mister ball.

Miljø

For å lykkes med våre felles målsettinger er det svært viktig å sette miljø i fokus. Å være engasjert i OIL som spiller, trener, leder, forelder eller tilskuer skal være en trygg og inkluderende opplevelse. For å bygge opp under miljøet og klubbfølelsen legger vi opp til ulike aktiviteter som for eksempel:

  • Klubbkvelder
  • Trenerforum
    Trenerkoordinatorene skal arrangere minimum tre trenerforum for hver gruppe; barne- og ungdomsfotballen hvert år. Trenerforumene skal bidra til enklere overgang mellom alderstrinnene, erfaringsutveksling for trenere og støtte opp under hospiteringsordninger.
  • Kveldsmat
  • Lagfester
    Hvert lag eller trinn skal ha sine egne avslutninger sommer og høst. Videre oppfordres det til sosial tilstelninger i forbindelse med turneringer og eventuelt andre aktiviteter. Lagleder og delegert foreldrekomite velger selv type sammenkomst. De årene (annethvert år) Ottestad IL arrangerer Idrettsgalla, skal høstavslutningen være nokså nøktern.

Årlig skal det avholdes klubbkvelder for alle tillitsvalgte i OIL Fotball der rammer og målsettinger for året gjennomgås.

Mandag til torsdag i månedene mai, juni, august og september skal det serveres kveldsmat i klubbhuset. Alle fra OIL og motstandere på kamper skal inviteres til kveldsmaten og det skal være åpent for foreldre og andre tilskuere som vil ha et sunt alternativ til kioskserveringen.


Foreldrevett og kontakt

Gjennom barn og ungdoms deltakelse i fotball vil en stor andel av husstandene i Ottestad ha et forhold til fotball, enten som deltaker eller som tillitsvalgte, foreldre og foresatte. Denne frivillige innsatsen utgjør selve grunnfundamentet som norsk fotball bygger på. Stor deltakelse fra ressursgruppen foresatte, foreldre og besteforeldre vil i framtiden være helt vesentlig for å kunne drive fotballaktiviteten.

Lagidrett er lagidrett - også for foreldre!

Fotball er en lagidrett. En lagidrett hvor sportens grunnidè er at flere spillere samles på et lag, for sammen å utgjøre en sterk enhet som skal utvikles og måle krefter mot andre enhetlige lag.

Klubben mener det er utelukkende positivt for et barns oppvekst, å erfare hvordan flere mennesker sammen kan gjøre hverandre gode. Barna kan videre erfare hvordan man sammen med andre opplever både medgang og motgang, og ikke minst hvordan man kan takle og mestre begge deler.

Naturen er også skrudd sammen slik at mennesker, og barn spesielt, utvikler seg i ulikt tempo. I tillegg utvikler de enkelte individene også seg i ulikt tempo gjennom forskjellige perioder i livet.

Fotball er en relativ kompleks idrett, og det er mange faktorer som påvirker utviklingen av et lag. Hver enkelt spiller skal utvikle individuelle ferdigheter relatert til spillet. Laget skal utvikles med tanke på samhandling i mange ulike faser av spillet.

For å lykkes med dette kreves stor grad av tålmodighet og lojalitet til de planer/strategier som trenere legger. Rom ble ikke bygget på en dag, ei heller gode lagspillere eller et godt fotballlag. På den andre siden kan det heller ikke være tvil om at det finnes mange veier til Rom. Og det er antakelig like mange måter å skape et godt lag på, som det er veier til Rom.

Alle trenere har sin egen erfaringsbakgrunn og meninger om hva som kan skape og utvikle et godt lag. Erfaring tilsier at svært mange av filosofiene blant trenere er gode og virkningsfulle i det å skape både gode spillere og et godt lag. Det betinger dog at de som har valgt å være en del av laget, er nettopp tålmodige og lojale. Det er utvilsomt viktige suksesskriterier.


Hva så med foreldre?

For å si det litt forsiktig, det er forbedringspotensiale på disse områdene hos en del foreldre. Tålmodighet og lojalitet er noen ganger fraværende blant foreldre.

Det er lurt å være forsiktig med å slenge ut for mange påstander, men klubben ønsker heller å reise noen spørsmål som foreldre av barn som har valgt å drive lagidrett bør stille seg selv;

  • Er jeg som mor eller far lojal mot det laget mitt barn har valgt å tilhøre?
  • Er jeg som mor eller far mest fokusert på eget barns interesser eller lagets interesser?
  • Hvilket signal gir jeg barnet mitt når jeg opponerer mot de valg som blir gjort i laget?
  • Er jeg som mor eller far opptatt av mitt barns spilletid eller trenernes laguttak?
  • Hvilke signaler gir jeg barnet mitt når jeg bidrar til å skape rykter og "tribuneprat"?
  • Når motgang kommer, hvilke signaler ønsker jeg å gi til mitt barn?

Er det greit å signalisere at enkleste veien ut av motgang er ved å gi seg, eller ved å bytte lag?Eller ønsker jeg at barnet mitt erfarer og lærer at motgang kan snus ved hardt arbeid, ved å ikke gi seg, og ved at alle drar i samme retning?

Hvert eneste år drives det med brannslukking i klubbene rundt i landet. Branner som oppstår fordi foreldre velger å være illojale mot det laget barnet har valgt å være en del av. Illojaliteten vises på flere måter;

  • Trenere baksnakkes, og det skapes negativ "tribuneprat" blant foreldre.
  • Foreldre setter eget barns interesser foran lagets interesser.
  • Foreldre allierer seg med andre foreldre, for å slippe å stå alene i kritikken mot klubb eller trener.
  • Foreldre tar kontakt med andre klubber/årstrinn for overgang for sitt barn, bak ryggen på det lagsmiljøet de selv har valgt å være en del av. Hvert år opplever klubber at lag helt ned i 12-13 års alder går i oppløsning fordi voksne er illojale mot laget sitt.

Det avgjørende etter manges mening er at barna eier sin egen utvikling, og at de lærer gjennom hele oppveksten at det ikke finnes snarveier. Hardt arbeid, disiplin og god innsats er langt viktigere enn hvilket årstrinn eller klubb de spiller for. Og verdien av å lære hva man kan oppnå med godt lagarbeid er viktigere enn individuelle prestasjoner.

Derfor er foreldrenes tålmodighet og lojalitet avgjørende. For de er en del av laget, så lenge barnet er der. Enten de vil, eller ikke!

I forkant av hver sesong skal hovedtrener og lagleder kalle inn til foreldremøte, og informere om hva som skal skje kommende sesong. Alderstrinnets trenerkoordinator og/eller andre representanter fra Ottestad Fotball/OIL skal også inviteres til møtet etter behov. Hovedtrener og lagleder avgjør om evaluering etter endt sesong og ytterligere foreldremøter er nødvendig, men skal være lydhøre overfor foreldrenes behov.


Som foresatte og foreldre kan du bidra til å gjøre fotballen til en god opplevelse for barna. Her er noen foreldrevettregler:

  • Møt fram til kamp og trening - barna ønsker det
  • Gi oppmuntring til alle spillerne under kampen - ikke bare din datter eller sønn og ikke kritikk
  • Respekter lagleders bruk av spillere - ikke forsøk å påvirke han/henne under kampen, men ta opp eventuelle uenigheter etter kampen
  • Se på dommeren som en veileder - ikke kritiser hans/hennes avgjørelser
  • Stimuler og oppmuntre ditt barn til å delta - ikke press
  • Spør om kampen var morsom og spennende - ikke bare om resultatet
  • Sørg for riktig og fornuftig utstyr - ikke overdriv
  • Vis respekt for arbeidet klubben gjør - ta initiativ/delta på årlig foreldremøter for å avklare holdninger og ambisjoner
  • Tenk på at det er ditt barn som spiller fotball - ikke du
  • Vis respekt for andre – ikke røyk på sidelinja
  • Husk at barna gjør som du gjør – ikke som du sier

Ikke spør hva klubben kan gjøre for meg, men hva jeg kan gjøre for klubben. Bidra til å bygge opp under et godt miljø. Om du ikke er trener eller lagleder så tilby din hjelp under treningene med enkle assistentoppgaver som flytte mål, sette opp kjegler, bidra under øvelser osv. Det er også viktig at foreldre bidrar til at barna kommer tidsnok, forberedt og fokusert til trening og kamp.

Hvis foreldrene er uenige i hvordan treneren praktiserer, må de ta dette opp direkte med treneren, ikke lære barna å sette trenerens autoritet i tvil. Skulle det oppstå konflikt mellom foreldre og hovedtrener og/eller lagleder, skal klubbens trenerkoordinator for det aktuelle trinnet bes om hjelp. Ved eventuell videre fastlåsing, bringes annet styremedlem fra Ottestad Fotball inn.


Kampvert

En trener og en lagleder har som oftest hendene fulle i forbindelse med en kamp, og for å sikre en fin ramme rundt aktiviteten er «kampvert» et tiltak som har vist seg å være vellykket i andre klubber. Det er både viktig og hyggelig at hjemmelaget har en vert som tar imot gjester, og en «kampvert» har også en tydelig og respektert rolle under kampen.

Kampvertens oppgave er å bidra til en god ramme rundt kampen preget av Fair play. Kampverten har på gul kampvert-vest og har med seg foreldrevettkort.

Før kampen:

Sørge for at garderober, bane og mål er i orden.

Ønske velkommen begge lag og dommer.

Oppfordre til at tilskuere plasseres på motsatt side av lagene og står godt utenfor sidelinjen.

Bistå hjemmelagets trener i å organisere og avholde Fair play-møtet før kampstart

Ha kunnskap om hvor klubbens hjertestarter er og ha telefon for å ringe 113

Under kampen:

Støtte dommeren og påse at reaksjoner mot dommer er innen rimelighetens grenser.

Prate med dommer i pausen.

Oppfordre til gode og positive tilrop fra foreldre, og ta kontakt hvis det går over streken.

Påse at alle tilskuere oppholder seg to meter unna sidelinjen

Oppfordre til positivitet fra trenere/lagledere både mot spillere og dommer.

Etter kampen

Bistå i å organisere «Takk for kampen hilsen» som for eksempel Fair play-hilsen

Takker begge lag og dommer

Rydde rundt banen etter kampslutt

Lagleder er ansvarlig for å sette opp kampverter til hver hjemmekamp.

Trenerutvikling og lagledervett

Trenerutdanning

Klubben ønsker at barna i barnefotballen opplever trenerbytte så sjelden som mulig. Det er fint om foreldre som starter som trenere eller lagledere er villige til å trene eller lede disse barna flere år etter hverandre. Det er ønskelig at alle trenere går trenerkurs/aktivitetslederkurs eller på annen måte stadig øker kompetansen i det å være fotballtrener eller lagleder for barna, gjerne i takt med at barna blir eldre. Klubben stimulerer til kompetansebygging for foreldretrenerne og foreldrelaglederne for at barna skal få best mulig sosial og sportslig utvikling.

Ottestad Fotball tilbyr trenerutdanning til alle som påtar seg verv. Trenere for de minste barna tilbys aktivitetslederkurs, fra barna er 8 år ønsker vi at i alle fall hovedtrener skal ha C-lisens.

Trenerkoordinator - bindeleddet

Seks trenerkoordinatorer, valgt av styret i Ottestad Fotball bistår foreldretrenerne og foreldrelaglederne i Ottestad Fotball. Trenerkoordinatorene har ansvar for foreldretrenerne og foreldrelaglederne for henholdsvis:

  • Jenter 6 - 9 år
  • Gutter 6 - 9 år
  • Jenter 10 - 12 år
  • Gutter 10 - 12 år
  • Jenter Ungdom
  • Gutter Ungdom

Det er trenerkoordinatorene for Gutter 6 - 9 år og for Jenter 6 - 9 år som møter sammen med sportslig ledelse til det første foreldremøtet for seksåringene i februar/mars. Allerede på dette møtet kan foreldregruppa konstituere seg med trenere og lagleder for de aktuelle lagene. Etter hvert finner man rollene i trenerteamet i forhold hovedtrener, lagstrener osv. Det første møtet skjer gjerne i regi av Ottestad IL, felles for flere idretter og man forsøker å etablere en trenergruppe som kan ta ansvar for flere idretter.

Det er viktig at trenere og lagledere har en god relasjon med trenerkoordinatoren. Begge parter har ansvar for at denne relasjonen fungerer. Trenerkoordinatorens roller er:

  • Ta imot nye trenere og følge de inn i trenergjerningen – skape trygghet
  • Bistå med erfaringsutveksling mellom trinnene ved trenerforum opp til tre ganger pr år
  • Coache trenere på forberedelser, gjennomføringer og evaluering av treningsøkta
  • Være aktivt med i forhold til hospitering og differensiering
  • Samarbeide med trenere og spillerutvikler i å skape en prestasjonskultur

Ottestad Fotball har også en trenerutvikler. Trenerutviklerens oppgave er mye av det samme som trenerkoordinatorene, men noe overordnet. Trenerutviklerens rolle er også å veilede slik at trenere har en rød tråd i treningsopplegget i form av spillestil og ferdighetsutvikling, samt samarbeide med spillerutvikler.


Trenerorganisering

Hvert årstrinn har en kontakttrener/hovedtrener som organiserer trenings-, kamp og turneringstilbudet for det enkelte årstrinn. I tillegg skal hvert årstrinn ha en lagleder.

Laglederen skal:

  • Bidra til at Barnefotballens mål og retningslinjer etterleves
  • Være spillernes og foreldrenes kontaktperson, og bidra aktivt til sosiale tiltak for laget.

Videreformidle informasjon fra organisasjonen til trenere og spillere/foreldre

Være ansvarlig for lagets gjennomføring av hjemme- og bortekamper, herunder at kampene gjennomføres i en god sportslig ånd

Avtale kamptidspunkt for hjemmekamper i henhold til oppsett fra organisasjonen

Organisere kampvertordningen

Organisere dugnader som er tildelt laget, og holde oversikt over hvem som deltar på dugnader

Vedlikeholde og ajourføre spillerlister

Være ansvarlig for at drakter, baller, medisinskmateriell og øvrig utstyr er i orden og blir komplettert ved mangler

Treneren:

Kontakttrener og lagleder får hjelp fra flere trenere og assistenter på trinnet. Kontakttrener og trenere/assistenter fordeler arbeid og ansvar seg imellom, gjerne i en flat og uformell struktur. Én person skal likevel ha tittelen kontakttrener/hovedtrener. Dette for at både trinnets foreldre og representanter for klubben ikke skal være i tvil om hvem de skal henvende seg til hvis det er noe de lurer på når det gjelder fotballtilbudet til det respektive alderstrinnet.

Kommunikasjon med utøverne

Det er evnen til å snakke på en vettug måte til andre mennesker som er den viktigste kompetansen en trener og en lagleder i Ottestad Fotball skal ha. Å snakke på en vettug måte betyr å snakke med en passe kombinasjon av vennlighet og myndighet, og å kunne snakke om fotball og fotballøvelser på en måte som gjør at utøverne forstår det.

Den fotballfaglige kompetansen som er viktigst for en trener for barnefotballen i Ottestad er evnen til å registrere og snakke om gode enkeltprestasjoner som skjer i løpet av ei økt (trening eller kamp), evnen til å la det enkelte barn få vite om denne gode enkeltprestasjonen, og evnen til å sette denne enkeltprestasjonen inn i en utviklingslinje for dette barnet. Hvert barn skal få minimum én positiv tilbakemelding i løpet av en trening eller en kamp. Alle skal føle seg vel, ha det gøy og føle seg inkludert. Evnen til å få barna til å samhandle for seier er viktig, men er markant underordnet det først omtalte i dette avsnittet.

Det er et mål å få barn og unge i Ottestad Fotball til å kunne bruke blikket og egen vurderingsevne i kampsituasjonen. Treneren skal unngå å “fjernstyre” utøverne på banen med altfor detaljerte rop om hvor de skal løpe og spille ballen. Veiledningene bør være mer åpne, og stimulere til at utøverne etter hvert selv finner frem til hvordan de skal se-oppfatte-forstå-avgjøre sine bevegelser og handlinger med ball - spesielt i kamp. På treninger bør treneren stoppe spillet og være spørrende til utøvernes valgmuligheter slik at de kan trene på å ta egne valg. Alle ønsker en engasjert trener både på trening og kamp, men i kampsituasjon bør treneren inspirere til engasjement og innsats!

Samarbeid med andre idretter og aktivitet utenom sesong

Barna i Ottestadfotballen skal ha flest mulig idrettsbein å stå på. Dette gir variasjon, mer moro - og en bredere basis for å bli god i fotball (og i eventuell annen idrett) seinere. Vi oppfordrer barna til å søke andre typer aktivitet som supplement til fotball.

Ottestad Fotball ønsker å samarbeide med de andre idrettene i Ottestad IL. Styret i Ottestad Fotball skal derfor på initiativ fra hovedlaget prøve å tilpasse treningstider for de enkelte alderstrinn slik at treningene spesielt på vintersesongen ikke kolliderer med andre idretter for de ulike alderstrinn.

Ottestadfotballens eget tilbud på vintersesongen er

  • innendørs ball-leik for 6-åringene
  • innendørs fotballtrening for 7-, 8- og 9-åringene
  • utendørs fotballtrening på HIAS fra utøverne er 10 år
  • Innendørs trening kan gis som tilbud til lagene over 10 år om det finnes ledig innendørs kapasitet til dette

Trenere i barnefotballen skal akseptere og vise respekt for at utøvere prioriterer andre idretter. At eksempelvis Ski eller håndball prioriteres skal ikke gi utslag i redusert spilletid pga lavere oppmøte på fotballtreninger, men det er viktig at spillerne har et visst oppmøte også på fotballtreninger.

For ungdomsfotballen er det i hovedsak prestasjoner som er avgjørende for spilletid – at en utøver også driver med annen idrett skal oppmuntres og ikke gi seg utslag i redusert spilletid.

Ved påmelding av lag skal det foretas en helhetsvurdering av antallet lag som «meldes opp» eller ikke «meldes opp». Denne vurderingen foretas i dialog mellom trinnets ansvarlige, styret i Ottestad fotball og evt spillerutvikler.


Dommerutvikling

Kamper i barnefotballen dømmes av egne dommere, i hovedsak av klubbdommere. Kampene i ungdomsfotballen dømmes av oppnevnte autoriserte dommere fra kretsen, med unntak av kampene i jenter og gutter 13 år.

Klubben skal kunne gi jenter og gutter et alternativt tilbud til å spille fotball når man blir senior.

”Ingen dommere, ingen fotballkamp”

Mål

Ottestad fotball må ha som målsetting å utdanne tilstrekkelig med klubbdommere til å dekke kampene i barnefotballen og samtidig også bidra med dommere til kretsens apparat.

  • Klubbdommere - 20 personer
  • Kretsdommere - 5 personer

Dommerutviklers rolle

Dommerutvikler er en ressursperson i klubben som har ansvar for utdanning av dommere i klubben og sportslig oppfølging.

Dommerkurs

Dommerutvikler i klubb har ansvar for å arrangere klubbdommerkurs foran hver sesong. Kursdokumentasjon og klubbmateriale kan fås fra kretsen.

Klubbdommere skal fylle 12 år i løpet av sesongen, men bør helst være 14 år. Alder er avgjørende for differensiering av hvilke kamper man blir tildelt.

For å dømme kamper i barnefotballen skal man gjennomføre klubbdommerkurs årlig.

Alle spillere skal ha gjennomført klubbdommerkurs innen de er 16 år.

  • Guttene og jentene skal kunne dømme 7’er fotball (gutt) og 9’er fotball (gutt og jente 13-14 år).
  • Gi noe tilbake til klubben

Gode forbilder for spillere i barnefotballen

Skape interesse for fotballdømming og rekruttere dommere til kretsen

Dommeroppsett

Klubben oppnevner en person med ansvar for oppsett av dommere i barnefotballen. Oppsettet gjøres i samarbeid med dommerutvikler.

Klubbdommere som fyller 12 år i sesongen skal i utgangspunktet dømme 5’er kamper, mens eldre dommere også kan dømme 7’er kamper.

12-åringer som viser stor interesse for dømming og gode prestasjoner, kan få dømme 7’er kamper iht avtale med dommerutvikler.

I ungdomsfotballen oppnevner kretsen i utgangspunktet dommere til kampene. I den grad kretsen ikke oppnevner dommere, så må lagene selv skaffe dommere. Her bør det benyttes autoriserte dommere fra kretsen eller eldre klubbdommere (minimum 15 år). Klubbens egne kretsdommere kan benyttes. Kontaktinformasjon til klubbens egne dommere legges ut på egen nettside. Kontaktinformasjon til kretsens dommere finnes via www.fotball.no eller på fiks.fotball.no. Lagledere bør være ute i god tid og gjerne avtale flere kamper fremover.

Treningsgrupper

Dommerutvikler samler dommerne i klubben til egne treninger. Hensikten med samlingene er å trene på dommervurderinger, fysisk trening og skape et dommermiljø i klubben.

Dommermøter

Dommerutvikler arrangerer 2 dommermøter gjennom sesongen for faglige spørsmål og for å skape sosialt dommermiljø.

Dommerutstyr og honorar

Klubben bidrar med utstyr til klubbens dommere. Utstyr differensieres i forhold til hvilket nivå.

Kretsdommere som får utstyr, dømmer gratis 3 treningskamper (ungdoms- og seniorfotball) i løpet av sesongen.

Dommerhonorar for kamper i barnefotballen honoreres i henhold til styrets retningslinjer. Kamper i ungdomsfotball og seniorfotball honoreres i henhold til kretsens retningslinjer.


Keepere

Når det gjelder keepere så er det viktig for Ottestad Fotball at vi har gode trenere som også ser på keepere som en spiller på laget. Keeperen er viktig i de fleste spillfaser.

Det er egne utviklingsgrupper for keepere i Ottestad Fotball fra alderen 10 år og oppover. Fra de er 7-10 år; bruk litt tid på dette på treningene, la keeperrollen gå fra person til person. 11-14 år må man kjøre økter med keeperne (15-30 min pr trening). 15-19 år oppvarming på egen hånd med trener (15-30 min) og la keeperne være del av lagets øvelser på treningene. En av trenerne på hvert trinn skal være dedikert keepertrener.

6 år: Ingen keepere grunnet 3 er fotball. Spillere som vil trene som keepere skal gis et tilbud om øvelser. Dette gjøres gjerne i samarbeid med eldre lag.

7-10 år: Går på rundgang. Alle skal få mulighet til å prøve seg som keeper.

Keeperemne: Lære basisteknikk med ball, mottak og igangsetting (bowlingkast). Grep og grunnstilling.

11-12 år: Fortsatt allsidighet og variasjon. Det kan være lurt å rullere på keeperplassene mellom de som har lyst til å stå i mål, men dette begrenses gjerne til færre kandidater på disse alderstrinnene.

Keeperemne: Grep, grunnstilling, fallteknikk, kommunikasjon og kast (bowlingkast) Keepere starter med kast ut til forsvars spillere (press sone)

13-14 år: I denne alderen bør de som viser interesse for keeperrollen oppmuntres til å utvikle dette.

Keeperemne: Grep, grunnstilling, fallteknikk, kommunikasjon, kast, bevegelse (sidelengs, fremover, bakover)

15-19 år: Valg/avgjørelser med hensyn til keeperrollen. Ottestad fotball bør vurdere å la klubbens trenere ha hovedansvar for keepertrening.

Keeperemne: Ottestad Fotball skal fra 10-årsalder arrangere keepertreninger på tvers av trinnene der trenere fra ulike alderstrinn skal delta og lære øvelser. OIL Fotball skal til enhver tid ha en dedikert keepertrener som sørger for felles keepertreninger på tvers av alderstrinnene.

Barnefotballen

Formål

Barnefotballen i Ottestad tjener tre formål, prioritert i denne rekkefølgen:

1) At flest mulig av barna i Ottestad skal ha et trygt oppvekstmiljø de trives i og skape vennskap

2) At barna i Ottestad skal lære seg fotball, kose seg med fotball, og drive på med fotball lenge

3) At barna i Ottestad skal få muligheten til å bli så gode i fotball som de ønsker

Barna skal oppleve at fotballen gir dem gode opplevelser og utvikling - ikke gravalvor, forknytthet og stress.

Bygge lag

Fotball er en lagsport. Barnet utvikler seg sosialt og sportslig gjennom å trene selv, og gjennom å bryne seg på sine lagkamerater. For at barnet skal få de positive uttellingene av å være med i et lag, må det også skjønne at det må være med og bygge laget. Denne forståelsen må bygges fra første trening. For at barnet skal få denne forståelsen er det nødvendig at foreldrene, og særlig trener og lagleder har denne forståelsen.

I Ottestads barnefotball betyr ”å bygge lag” å gi hvert enkelt barn en trygg base for utviklende fritidsaktivitet. Å “bygge lag” i betydningen å få til den mest kampvinnende sammensetningen av barn er ikke tema. Å vinne kamper i barnefotballen er en mulig positiv bieffekt, men er markant underordnet hovedformålet, nemlig at hvert enkelt barn kjenner trygghet, trivsel, mestring og fotballglede og -utvikling.

Barnet skal vite og kjenne at “laget mitt” er en oversiktlig og forutsigbar vennegjeng, styrt av flere trygge voksenpersoner. Det er mamma- og pappatrenerne som har ansvaret for et trygt læringsmiljø og å lage gode relasjoner. For at dette skal utvikle seg fra første trening skal alle alderstrinn trene sammen uavhengig av hvilken skolekrets de tilhører. Klubben heter Ottestad, ikke Hoberg, Arstad eller Steiner’n IL. At alderstrinnene trener sammen bidrar også til at banekapasiteten blir bedre slik at lagene kan få trent oftere, samt at miljøfaktoren for et felles Ottestad Fotball skapes tidlig.

Klubben styrer – «foreldrene» driver

Barnefotballen i Ottestad styres av klubben, men drives av frivillighet. Det vil si at det er ulønnete foreldre og andre frivillige på alle alderstrinn som skaper det trygge og trivelige fellesskapet, og trener barna i fotball.

Barnefotballen i Ottestad vil ha med så mange barn som mulig, og beholde dem så lenge som mulig. Da er vi også avhengige av å ha med så mange foreldre som mulig, og også beholde dem så lenge som mulig. Klubben har et opplegg overfor barnefotballtrenerne og barnefotballaglederne som bidrar til motivasjon og stayerevne. Dette i kombinasjon med at de foreldrene eller andre frivillige som er mest motiverte og/eller kompetente melder seg til tjeneste.

Det ideelle er at barnefotballen i Ottestad har barnefotballtrenere som er såpass dedikerte og dyktige at de kan gå fra å trene eget lag/alderstrinn til det å bli en trener for et hvilket som helst lag i klubben - fordi de vet og er trygge på at andre dedikerte og dyktige frivillige trener andre lag. Det mest realistiske er likevel å finne trenere og lagledere blant voksne som har relasjoner til barn i treningsgruppa, og barnefotballen i Ottestad legges opp med dette som en viktig faktor.

Deltagelse i kamper

Sammensetningen av hvilke barn som skal møte til hvilke kamper skal følge et rulleringsprinsipp.

Alle på alderstrinnet skal spille med alle, men ikke i hver kamp.

Alderstrinnet kan eksempelvis deles inn i kampgrupper med fargenavn. Deretter kaller man inn til kamp gruppe rød og gruppe blå til én kamp, gruppe rød og gruppe gul til neste kamp, deretter gruppe gul og gruppe blå etc. Inndelingen av kampgrupper skal ivareta spesielle sosiale hensyn, eksempelvis om enkelte er særskilt avhengige av venner. Dette gjelder i særlig grad de yngste alderstrinnene (5 - 9 år). Hovedtrener tar seg av denne inndelingen, og lytter til foreldrene.

Aktivitetsomfang

Trening og kamp pr. uke i sesongen

Trening

Kamp

6-7 år

1

1

8-10 år

1-2

1

11-12 år

1-3

1-2

Tabellen overfor er ment veiledende i forhold til aktivitetsmengde, men styret vil se til dette ved tildeling av treningstid.

Fra 8-12 år gis det enten tilbud om ekstratrening pr alderstrinn eller ekstratrening på tvers av alderstrinnene. Tilbud om ekstratreninger kommer som et tillegg til utviklingsgrupper som beskrevet i kapittel om spillerutvikling. Det er Ottestad fotball som setter opp treningstider for de ulike trinn. Ottestad fotball skal lage en ramme for dette som gjør det forutsigbart når de ulike alderstrinn skal trene; for eksempel 6-7 åringer trener søndag kl 17, 8 åringer trener mandag og torsdag kl 17, 9 åringer trener mandag og onsdag kl 18 osv.

Turneringer: Alle lag i Ottestad-fotballen skal ta del i minimum to turneringer pr. år. Dette skal være Stangemesterskapet og bør være Briskebyturneringa. 11- og 12-åringene har gjerne sin tredje turnering som en “overnattings-turnering”, gjerne i Sverige eller Danmark. Seksåringene stiller i Storhamars turnering for seks-åringer. Deltakelse i turnering skal på forhånd avklares i henhold til Laglederhåndbok..

Kamp er trening

I barnefotballen i Ottestad er det viktig at kamp har samme status som trening. Kampene er trenings- og utviklingsarenaer på linje med treningene.

Alle lag i barnefotballen i Ottestad skal prøve å vinne kamper, men ikke for enhver pris, og hvert enkelt barns trygghet, glede, trening og utvikling skal alltid være høyere prioritert enn at et lag vinner en kamp. Det å vinne kamper skal komme som et resultat av at barna har spilt godt, ikke som et resultat av at trener eller foreldre har stresset, skreket, vært ubehagelig temperamentsfull, presset dommeren, presset barna til ufint spill, overforbrukt barna som er flinke å spille fotball, latt de barna som er mindre flinke sitte på benken, eller latt seg friste til å la laget spille ikke-utviklende (“kynisk”) fotball.


Det å tape en kamp er som regel en emosjonell nedtur - og skal få lov til å være akkurat det. Trenere og lagledere skal likevel forholde seg til dette som noe udramatisk, og lære barna at tap er nyttig for å hente ut erfaring og lærdom om hva vi bør trene på. Med andre ord: Også tap tjener utvikling. Det å vinne kamper skal likevel brukes i lærings-retorikken som trenerne bruker på treningene og i samtaler med barna. Lysten til å vinne kamper skal brukes som verktøy for at barna skal hente ut det beste i seg, og finne spesifikke ting å trene på.

For å dempe fokuset på vinne/tape kampen, skal treneren i forkant av kampen bli enige med barna om ett eller to mål; en eller to spesifikke ting man skal prøve særskilt å få til i løpet av kampen. I pausen samtaler barn og trener om barna har fått til dette i første omgang, og gjør en ny avtale om hva som skal gjelde for andre omgang: Prøve mer på det samme? Prøve litt annerledes for å få til det samme? Prøve noe annet? Målet eller målene bør være enkle, konkrete og målbare.

Karakteristiske trekk ved aldersgruppene

Oversikt over karakteristiske trekk ved aldersgruppene.

Jenter/Gutter 6-7 år

Jenter/Gutter 8-10 år (5´er)

Jenter/Gutter 11-12 år (7´er)

Koordinasjonsevnen utvikles

Jevn og harmonisk vekst

Jevn og harmonisk vekst

Stor aktivitetstrang

Selvkritikk og lærevillighet øker

Selvkritikk og lærevillighet øker

Tar verbal instruksjon dårlig

Tilnærmet lik utvikling hos jenter og gutter

Tilnærmet lik utvikling hos jenter og gutter

Kort konsentrasjonstid

Er lette å lede og påvirke

Er lette å lede og påvirke

Idealer og forbilder står sentralt

God utvikling av finmotorikken, ”Motorisk gullalder”

God utvikling av finmotorikken. ”Motorisk gullalder”

Følsom for kritikk

Opptatt av regler og rettferdighet

Opptatt av regler og rettferdighet

Aggresjon rettes mot kamerater

Gunstig alder for påvirkning av holdninger

Gunstig alder for påvirkning av holdninger

Kreativitet utvikles

Kreativitet utvikles

Stort vitebegjær

Noen har kraftig lengdevekst

Tar fremdeles verbal instruksjon dårlig

Kan ta i mot verbal instruksjon




Hva skal læres når?

Treninger i barnefotballen i Ottestad skal legges opp med fokus på grunnleggende ferdigheter, og alltid med ball. Treningsøktene skal ha markant preg av lek for barna som ikke har begynt på skolen. Også for de større barna skal treneren prioritere glede, at det er gøy å være på trening. “Å ha det gøy” betyr også å kjenne gleden ved stadig å bli bedre, stadig å utvikle seg. Dette gjelder også å møte den motstanden som ligger i at lagkamerater plutselig er blitt bedre enn en selv, og det å ikke gi tapt i en slik situasjon, men bruke det til å hente ut enda mer treningsglede. Denne betydningen av det “å ha det gøy” vektlegges mer og mer ettersom barna blir eldre.

Ca en tredjedel av hver treningsøkt skal være fotballkamp, men fordelt i flere lag slik at hvert barn får flest mulig ballberøringer. Øvelsesbank og hvordan øvelsene settes inn i en fornuftig sammenheng hentes fra treningsøkta.no (https://no-fotball.s2s.net/home/) og fra øvelsesbanken for de ulike alderstrinn som finnes der.

Et lite tips når dere planlegger treninger er alltid å starte og slutte med en morsom øvelse. Det er som regel starten og slutten barna husker etter trening.

Tabellen under kan brukes som utgangspunkt for å sette sammen en treningsøkt og hvilke ferdigheter som skal trenes på de ulike trinn.

ALDER/STRUKTUR

6-8 ÅR

9-10 ÅR

11-12 ÅR

SJEF OVER BALLEN/ LEIK

40 %

30 %

20 %

SPILLE MED/MOT

10 %

20 %

30 %

SMÅLAGSSPILL

40 %

40 %

40 %

AVSLUTNING

10 %

10 %

10 %

TEMAØKTER

FØRING-VENDING

X

X

X

FØRE - FINTE - DRIBLE

X

X

X

PASNING

X

X

X

MOTTAK - MEDTAK

X

X

X

AVSLUTNING; MED I ALLE ØKTER

X

X

X

HEADING

X

X

1. ANGRIPER OG VI ANDRE

X

X

X

1. FORSVARER

X

X

X

1. FORSVARER OG VI ANDRE

X

X


Differensiering

Alle barn i Ottestadfotballen har like stor verdi og har lik rett til en plass der. Alle skal få utvikle fotballferdighetene sine utifra sine egne og særskilte forutsetninger.

Alle må trene dersom de ønsker å bli bedre. Det er lov å snakke om “de beste spillerne” i barnefotballen i Ottestad, men det er ikke lov å bruke ordet “dårlig” om noen av barna. Det er nødvendig å snakke om at vi utvikler oss i forskjellig tempo. Det er lov og nødvendig å snakke om at noen har nådd lenger i fotballferdighetene sine enn andre, men det skal alltid poengteres at de andre kan og vil komme etter - og også mulig passere de som akkurat nå ligger foran.

Alle får best utvikling dersom de spiller med og mot spillere med ferdigheter som ikke ligger altfor langt unna deres eget nivå. Er avstanden i ferdigheter mellom to spillere altfor stor, vil begge få en negativ utvikling ved å trene for lenge sammen. Alle barna i Ottestadfotballen skal ha en positiv utvikling. Dette krever differensiering.

Foreldre kan ofte oppfatte “differensiering” som et annet ord for “topping”. Det er det ikke, men man må kunne kalle det en form for forskjellsbehandling. Forskjellsbehandlingen er imidlertid begrunnet i hva som tjener det enkelte barns utvikling best, ikke i “hvordan stille med det beste laget”. I Ottestads barnefotball er differensiering derfor hverken et fy-ord eller et honnør-ord, men et metode-ord som brukes for å tjene formålene i Ottestads barnefotball. Vi differensierer altså for å tilpasse det enkelte barns nivå og ikke bare for å skille ut de beste.

Viktig

Fra fotballforbundet ønsker man at ⅓ av aktiviteten er med bedre spillere, ⅓ av aktiviteten med like spillere og ⅓ av aktiviteten med svakere spillere. Det er viktig for en trener å være oppmerksom på mellomspillere når man opererer med differensiering. “Mellomspillerne” synliggjør behovet for dynamikk i differensieringen. Flere kan få prøve seg, noen mer og oftere enn andre, men nivåbaserte grupper må aldri fikseres “en gang for alle”. Det skal alltid være rom for at det enkelte barn kan prøve seg på et nytt nivå - i takt med barnets utvikling.

Det er viktig å utføre differensiering med finfølelse, god og åpen kommunikasjon, og ikke minst med hederlighet og fravær av “kameraderi” eller favorisering av egne eller egne venners barn. Treneren har ansvar for at differensiering skjer på en rettferdig og fornuftig måte, og i tråd med formålene Ottestads barnefotball skal tjene.


Nedenforstående tabell er veiledende, men gjelder dersom trener ikke har avtalt noe annet med trenerkoordinator:

Spilletid og differensiering

Standard på laget

Differensiering

6-7-åringer

Lik spilletid.
Rullering på plasser.

Smågrupper inndelt etter ferdighetsnivå brukes av og til på trening.

8-9-åringer

Lik spilletid.
Rullering på plasser.

Smågrupper inndelt etter ferdighetsnivå brukes jevnlig på trening.

10-åringer

Siste året med femmer-fotball.
Sjuerfotball prøves. Se “differensiering”. Lik spilletid på femmer-laget.
Begynne å snuse på roller på banen. Rulleringen av plasser fortsetter, men kan være ikke-symmetrisk/med vekt på ønsket rolle. Dog ikke begrunnet med lagets mulighet for seier. Begrunnet med hvordan det enkelte barn utvikler seg. Barnet skal føle mestring, trivsel, trygghet og ikke minst utvikling i sine roller.

Alle barna skal få prøve seg på sjuerlaget (som spiller kamper mot barn som er ett år eldre), men det består av en stamme av barn som har nådd lenger i utviklingen av fotballferdighetene sine. Barna som har nådd lenger i utviklingen av fotballferdighetene sine får tilbud om å hospitere med barna som er et år eldre.
OBS! Hvert enkelt barn “eier” en plass på et lag/trinn. Det er her barnet hører hjemme. Det er dette som er LAGET MITT for barnet. Hospiteringen er et supplement. Barnet er gjest på det laget hvor det hospiterer. Barnet skal alltid ha mest trene- og spilletid på SITT lag.

11- åringer

Sjuerfotball.
Alle skal få lik spilletid gjennom sesongen, men på dette nivået får ikke alle like mye i hver kamp.
Fortsette å snuse på roller på banen, men samtidig fortsette å rullere/prøve alle plasser. Fortsatt skal ikke lagets behov for seier være utslagsgivende for hvor det enkelte barn får spille på banen - kun begrunnet med hvordan det enkelte barn utvikler fotballferdighetene sine.

Samme som for 10-åringene.

Enkelte barn kan bli invitert til utviklings-samlinger (i regi av klubbens spillerutvikler) på tvers av alderstrinn, også med spillere fra ungdomsfotballen.

12-åringer

Sjuerfotball.
Alle skal få lik spilletid gjennom sesongen, men på dette nivået får ikke alle like mye i hver kamp.
Ungdomsfotballen (med divisjons-spill) er like rundt hjørnet. Fortsette å snuse på roller på banen, men samtidig fortsette å rullere/prøve flere plasser. Lagets behov for seier kan være medvirkende for hvor det enkelte barn får spille på banen - men fortsatt skal plassering på banen være begrunnet med hvordan det enkelte barn utvikler fotballferdighetene sine.

Samme som for 11-åringene.


Hospitering

Hospitering skal være klubbstyrt, ikke komme som et resultat av personlige avtaler mellom kamerater/foreldre. Hospitering er et gode for klubben. Alle trenere skal derfor til enhver tid legge til rette for hospitering av egne spillere. Det er trenerne som avgjør hvem som til enhver tid skal få tilbud om hospitering, om nødvendig assistert av trenerkoordinator og spillerutvikler. Det skal være åpenhet og god kommunikasjon rundt dette.

Hospiteringen krever spesielle sosiale ferdigheter blant trenerne. Det er evnen til å snakke på en vettug måte til barna som er den viktigste kompetansen barnefotballen i Ottestad krever av sine foreldretrenere. Barna må skjønne at det er til deres eget beste når de blir spurt om de ønsker å hospitere med eldre spillere i trening og i kamp, og barna må skjønne at det er til deres eget beste når de ikke blir spurt om dette. Det er trenerne som må snakke til barna slik at de skjønner dette. Men også foreldrene må skjønne dette, og ikke “pese” barna sine til å spille og trene på et høyere nivå enn det som er verdifullt for barnet.

Trenerne har ansvar for at hospiteringsmiksen skjer på en god måte. Om noen år spiller disse barna som ungdommer på det samme laget. Aldersgrensene viskes ut desto eldre de blir - og det skjer fort. Det er positivt om de lærer hverandre å kjenne, bryne seg på hverandre og utvikle seg ved hjelp av hverandre allerede som barn.

Den spilleren som hospiterer må vise gode verdier og holdninger på sitt hovedlag. Han eller hun vil som regel nokså naturlig oppføre seg eksemplarisk der han eller hun hospiterer, men må ikke være arrogant, nedlatende, lavtytende eller på andre måter vise ringeakt når han eller hun trener og spiller med sitt eget lag.

I Barne- og ungdomsfotballen skal hospiterende kamper gå foran egne kamper og treninger. egne kamper går foran hospiteringstreninger.


Ungdomsfotballen

For mange er det i ungdomsfotballen man virkelige føler at man spiller fotball. Dette henger gjerne sammen med at det er da lagenebegynner med seriespill, og kan føler konkurransen med andre lag kan følges opp bedre. Dette kan gi en sterk lagfølelse, men kan også gjøre at fokuset på det negative ved å tape tiltar. Generelt er det like viktig for foreldre å involvere setg også i ungdomsfotballen.

Her kommer litt utfyllende om ungdomsfotballen

  • Formål
  • Treningsfilosofi
  • Måleparametere
  • Være en stabil topp fem 3.div klubb (nivå 4) der vi ønsker å være en klubb for de som ikke når opp i toppfotballen rett fra junioralder i vårt nærområde.
  • Nå 1. runde i NM hvert år.
  • Gi egne unge spillere en utviklingsarena der junior- og guttespillere hospiterer opp på A-laget.
  • Være et spillende lag.
  • Godt miljø.
  • Være et lag i 5.- eller 4.divisjon.
  • Dette er et lag for de som ikke ønsker å satse, men som ønsker å drive med fotball.
  • Stort fokus på det sosiale.
  • Være et spillende lag.

Overgang fra Barnefotball til Ungdomsfotball kan for mange være tøff. Økt fokus på resultater er ofte det som gjør at differensieringen blir mer tydelig.

I Ottestad skal spillerne være forberedt på denne overgangen. Det er derfor mulig at siste års barnefotball forberedes på overgangen i de siste ukene av sesongen. Dette gjøres i samarbeid med klubben. Imidlertid kan en gruppe som ikke har hatt tilstrekkelig «forberedelse» benytte tiden frem til første treningskamp på våren i første års ungdomsfotball til tilvenningen.

Imidlertid er det slik at det i ungdomsfotballen settes krav til lagene i forhold til at det skal differensieres etter måloppnåelse på resultater og interesse.

Det skal være lov å utøve idretten på det nivået spilleren selv ønsker. Det skal være lov å være fotballspiller av sosiale grunner, og det skal være lov å være god og ha ambisjoner. Det kan være mange ulike grunner til at en fotballspiller er i Ottestad, og vi vil forsøke å tilpasse oss alle. Imidlertid er det sosiale og ulike ferdighetsnivå de enkleste å tilrettelegge for og de enkleste å måle.

Antallet spillere i ungdomsfotballen målt opp mot antallet ungdommer i et kull, gir en pekepinn på om vi lykkes med det sosiale. En naturlig reduksjon vil det være, men følgende bør være målet:

Andel involverte (spiller, dommer, støtteapparat) av årskull:

G/J 13: 50%

G/J 14: 45%

G/J 16: 30%

G/J 19: 15%

For å unngå større frafall, skal det legges opp til å ha flere lag på trinnet slik at en god differensiering er mulig. De som ønsker og kan bli bedre skal ivaretas uansett nivå. Det kan benyttes spissede treninger slik at den enkelte spiller blir ivaretatt i forhold til nivået. Dette gjøres gjerne i samarbeid med spillerutvikler.


Skillet mellom spillerne kan være utfordrende for mange, det er derfor viktig med en aktiv dialog med spillerne om nivået de er på og hvordan de kan og vil utvikle seg videre. Foreldrene er en svært viktig del av dette både for deres forståelse, og som deltager i motivasjon. Foreldremøter på generelt nivå skal avholdes gjerne 2 ganger eller flere pr år på trinnene G/J 13, 14 og 16. Foreldremøter kan avholdes på G/J 19, men dette sees litt an ift spillerne, men det skal være god dialog med foreldrene frem til spillerne er 18 år.

Ottestad fotball skal ha et sportslig nivå som er attraktivt å være en del av. Derfor er også måleparameterne for nivået viktig. For å ivareta det sportslige nivået, benyttes differensiering aktivt i alle deler at utførelsen aktivt. At alle spillere skal utfordredes på sitt nivå er viktig. Dette gir bedre prestasjoner. I Ottestad skal spillerne som har ambisjoner føle at de har de mulighetene de trenger. Derfor er alle delene i spillerutviklingen viktig.

Målene for sportslig nivå vil være minst (samlet for kjønnene eller angitt i G+J):

G/J 13: 6 spillere på sonetiltak

G/J 14: 3 spillere på kretslag

G/J 16: 2 spillere på kretslag og 1 spiller på minst en landsdellagsamling og 2 spillere i A-lagstropp. 1+1 lag i Elite

G/J 19: 12 spillere (6+6) i A-lags tropp. 1+1 lag i Elite

Alle trenere i ungdomsfotballen har kontrakt med definerte krav og mål.

13-14 år.

Spillerne trener i egen aldersgruppe, og nivået på øvelsene differensieres etter ferdigheter. Oppvarming og avslutning legges opp på en slik måte at hele alderstrinnet kan trene sammen.

I seriespill spiller lagene med 1. og 2. og evt 3. lag. Det er viktig for den mentale utviklingen at de som har gode ferdigheter ikke kun isoleres til å spille på et 1. lag. På samme måte er det viktig at de som har lavere ferdigheter får anledningen til å prøve seg på et nivå som ligger over sitt eget. Dette kan være motiverende for spilleren like mye som at det i enkelttilfeller kan være korrigerende for selvinnsikt. Det er viktig at trenerne på nivået er klar over viktigheten av dette, og at bakgrunnen for dette meddeles spilleren og foreldre.

Hospitering skal brukes aktivt både på trening og i kamper for å videreutvikle spillere.

Hospitering

Hospitering er et gode for klubben. Alle trenere skal derfor til enhver tid legge til rette for hospitering av egne spillere. Hospitering skal vurderes av den eller de trenerne på alderstrinnet til spilleren. Her er trenerne suverene. Om andre trenere, foreldre eller andre mener at spillere trenger mer utfordring, skal dette meddeles trenere på alderstrinnet som foretar en videre vurdering.

Mener trenerne på alderstrinnet at en eller flere spillere har behov for hospitering, SKAL trener på hospiteringsalderstrinnet over akseptere at spilleren får delta på minst 2 treninger med alderstrinnets 1.lag.

Trener på hospiteringstrinnet kan selv bestemme antallet som til enhver tid hospiterer. Prøvehospitering skal prioriteres foran fast hospitering hvis en slik situasjon skulle oppstå.

Bakgrunnen for hospitering kan være flere, men fokuset skal alltid være at spilleren skal utvikle seg. Slik utvikling kan være både fysisk, fotballteknisk, men også mentalt.

Etter hospiteringstreningene skal alderstrinnets trener/-e og hospiteringstrinnets trener/-e samtale om bakgrunnen for hospiteringen og utfallet av treningene som har blitt gjennomført. Det er viktig at vurderingen tar i betraktning behovene for alle disse tre punktene; fysisk, fotballteknisk og mentalt. Utfallet av vurderingen kan være at spilleren skal hospitere på enten 1. eller 2. laget, men det skal aldri avtales hospitering om nivået det hospiteres på er minimalt høyere enn nivået vedkommende kan oppnå på eget alderstrinn. I slike tilfeller skal spilleren prøvehospitere 2 alderstrinn høyere enn sitt eget. Dialogen skal i så fall videreføres av alderstrinn trener/-e og hospiteringstrinn trener/-e.

Hospiterende kamper går foran egne kamper og treninger. Egne kamper går foran hospiteringstreninger.

ALL dialog med spillerens foresatte skal gjennomføres av trener/-e på spillerens alderstrinn. Om det lages en plan om fast hospitering, kan trener på hospiteringstrinnet føre nødvendig dialog med foresatte.

All dialog og avklaring med foresatte om hospiteringens start og stopp gjennomføres av trener/-e på alderstrinnet.

Treninger:

Perioden sesongslutt til jul: 1 trening i uka.

Fra januar og ut sesongen legger vi opp til 3 fellestreninger i uka. (Utviklingsgrupper kommer i tillegg)

Cuper: Lagene deltar årlig på en utenlandsturnering. I tillegg deltar lagene på regionale cuper. Elitepregede turneringer benyttes for sportslig utfordring for de som har dette nivået.

15-16 år.

Spillerne trener i egen aldersgruppe, og nivået på øvelsene differensieres etter ferdigheter. Oppvarming og avslutning legges opp på en slik måte at hele alderstrinnet kan trene sammen.

I seriespill spiller lagene med 1. og 2. og evt 3. lag. Det er viktig for den mentale utviklingen at de som har gode ferdigheter ikke kun isoleres til å spille på et 1. lag. På samme måte er det viktig at de som har lavere ferdigheter får anledningen til å prøve seg på et nivå som ligger over sitt eget. Dette kan være motiverende for spilleren like mye som at det i enkelttilfeller kan være korrigerende for selvinnsikt. Det er viktig at trenerne på nivået er klar over viktigheten av dette, og at bakgrunnen for dette meddeles spilleren og foreldre.

Hospitering skal brukes aktivt både på trening og i kamper for å videreutvikle spillere.

Hospitering

Hospitering er et gode for klubben. Alle trenere skal derfor til enhver tid legge til rette for hospitering av egne spillere. Hospitering skal vurderes av den eller de trenerne på alderstrinnet til spilleren. Her er trenerne suverene. Om andre trenere, foreldre eller andre mener at spillere trenger mer utfordring, skal dette meddeles trenere på alderstrinnet som foretar en videre vurdering.

Mener trenerne på alderstrinnet at en eller flere spillere har behov for hospitering, SKAL trener på hospiteringsalderstrinnet over akseptere at spilleren får delta på minst 2 treninger med alderstrinnets 1.lag.

Trener på hospiteringstrinnet kan selv bestemme antallet som til enhver tid hospiterer. Prøvehospitering skal prioriteres foran fast hospitering hvis en slik situasjon skulle oppstå.

Bakgrunnen for hospitering kan være flere, men fokuset skal alltid være at spilleren skal utvikle seg. Slik utvikling kan være både fysisk, fotballteknisk, men også mentalt.

Etter hospiteringstreningene skal alderstrinnets trener/-e og hospiteringstrinnets trener/-e samtale om bakgrunnen for hospiteringen og utfallet av treningene som har blitt gjennomført. Det er viktig at vurderingen tar i betraktning behovene for alle disse tre punktene; fysisk, fotballteknisk og mentalt. Utfallet av vurderingen kan være at spilleren skal hospitere på enten 1. eller 2. laget, men det skal aldri avtales hospitering om nivået det hospiteres på er minimalt høyere enn nivået vedkommende kan oppnå på eget alderstrinn. I slike tilfeller skal spilleren prøvehospitere 2 alderstrinn høyrere enn sitt eget. Dialogen skal i så fall videreføres av alderstrinn trener/-e og hospiteringstrinn trener/-e.

ALL dialog med spillerens foresatte skal gjennomføres av trener/-e på spillerens alderstrinn. Om det lages en plan om fast hospitering, kan trener på hospiteringstrinnet føre nødvendig dialog med foresatte.

Hospiterende kamper går foran egne kamper og treninger. Egne kamper går foran hospiteringstreninger.

Spillerutvikling: Vi legger til rette for at de beste guttespillerne kan gå til Hamkam for videreutvikling når de er ferdig med guttefotballen. Når det gjelder de beste jentene ønsker vi å bygge et slagkraftig damelag i Ottestad og samarbeide med en lokal samarbeidsklubb når det er best for den enkelte jente.

Treninger:

Perioden sesongslutt til jul: 2-3 trening i uka.

Fra januar og ut sesongen legger vi opp til 3-4 fellestreninger i uka. (Utviklingsgrupper kommer i tillegg)

Cuper: Lagene deltar årlig på en utenlandsturnering. I tillegg deltar lagene på regionale cuper. Elitepregede turneringer benyttes for sportslig utfordring for de som har dette nivået.

Junior – G/J19: 17-19 år.

Spillerne trener i egen aldersgruppe, og nivået på øvelsene differensieres etter ferdigheter. Oppvarming og avslutning legges opp på en slik måte at hele alderstrinnet kan trene sammen.

I seriespill spiller lagene med 1. og 2. lag. Det er viktig for den mentale utviklingen at de som har gode ferdigheter ikke kun isoleres til å spille på et 1. lag. På samme måte er det viktig at de som har lavere ferdigheter får anledningen til å prøve seg på et nivå som ligger over sitt eget. Dette kan være motiverende for spilleren like mye som at det i enkelttilfeller kan være korrigerende for selvinnsikt. Det er viktig at trenerne på nivået er klar over viktigheten av dette, og at bakgrunnen for dette meddeles spilleren og foreldre.

Hospitering skal brukes aktivt både på trening og i kamper for å videreutvikle spillere.

Hospitering

Hospitering er et gode for klubben. Alle trenere skal derfor til enhver tid legge til rette for hospitering av egne spillere. Hospitering skal vurderes av den eller de trenerne på alderstrinnet til spilleren. Her er trenerne suverene. Om andre trenere, foreldre eller andre mener at spillere trenger mer utfordring, skal dette meddeles trenere på alderstrinnet som foretar en videre vurdering.

Mener trenerne på alderstrinnet at en eller flere spillere har behov for hospitering, SKAL trener på A-laget akseptere at spilleren får delta på minst 2 treninger.

Trener på A-laget kan selv bestemme antallet som til enhver tid hospiterer. Prøvehospitering skal prioriteres foran fast hospitering hvis en slik situasjon skulle oppstå.

Bakgrunnen for hospitering kan være flere, men fokuset skal alltid være at spilleren skal utvikle seg. Slik utvikling kan være både fysisk, fotballteknisk, men også mentalt.

Etter hospiteringstreningene skal alderstrinnets trener og A-lagets trener samtale om bakgrunnen for hospiteringen og utfallet av treningene som har blitt gjennomført. Det er viktig at vurderingen tar i betraktning behovene for alle disse tre punktene; fysisk, fotballteknisk og mentalt. Utfallet av vurderingen kan være at spilleren skal hospitere videre med A-laget eller om spilleren bør trene en periode videre med juniorlaget for så å få nye muligheter senere.

Det er viktig at dialogen med spilleren skjer på en god måte, og at A-lagets trener og/eller juniortrener gir tilbakemelding om hvordan hospiteringen har fungert.

Viktig med god kommunikasjon mellom juniortrener og A-trener rundt dette.

Hospiterende kamper går foran egne kamper og treninger. Egne kamper går foran hospiteringstreninger.

Treninger:

Perioden sesongslutt til jul: 2-3 trening i uka.

Fra januar og ut sesongen legger vi opp til 3-4 fellestreninger i uka.

Juniorlaget bør trene samtidig med A-laget 2 ganger i uka.

Andrelagsspillere kan trene mindre. Dette må avklares i forhold til denne gruppa. Bør trene samtidig med 1.lag en gang i uka.

Cuper: Lagene kan delta på utenlandsturnering. I tillegg deltar lagene på regionale cuper. Elitepregede turneringer benyttes for sportslig utfordring for de som har dette nivået.


Seniorfotballen A-lag/B-lag

Seniornivået skal være toppen av nivået i klubben. Dette skal være nivået alle spillerne i klubben å ønsker å være en del av før de evt går inn i toppfotballen. A-lagene skal være øverste nivå, og B-lagene skal være nivået for de som ikke ønsker å være en del av det øverste nivået. B-lagene skal i tillegg være en tilleggsarena for spillere fra A-lag og ungdomsfotballen som trenger/ønsker mer matchtrening.

Seniornivået skal være en viktig arena for Ottestadspillere og derfor i spillerutviklingen. Imidlertid skal nivået på spillerne tilpasses slik at lagene opprettholder nivået i seriesystemet.

A-lag

Målsetting:

Treninger:

Perioden sesongslutt til jul: 1 trening i uka.

Fra januar og ut sesongen legger vi opp til 3 fellestreninger i uka. 2 av disse samtidig med juniorlaget.

A-lagsspillere som holder gutt/junioralder trener i tillegg med juniorlaget når det ikke er A-trening.

B-lag

Målsetting:

Treninger:

Trene 1 gang i uka, gjerne samtidig med A-laget.

Stort fokus på spill på treningene.

Spesielt for seniornivå damer

Da seriesystemet for damelag er forskjellig fra Herrer vil kravene for ambisjoner for divisjonspillet avvike. Ambisjonen når denne planen innstilles er å etablere et damelag på nivå 4 og snarest mulig nå nivå 3.



Jentefotballen

«Jentefotballen» i Ottestad er resultat av et godt og målrettet arbeid rundt jentemiljøet i Ottestad fotball. Initiativet til «Jentefotballen» kommer fra ressurspersoner i jentefotballmiljøet i Ottestad som etablerte et «prosjekt» i 2012 med følgende formål:

  • Bygge merkevaren «Jentefotballen i Ottestad».
  • Utvikle rutiner for samarbeid på tvers av årstrinnene
  • Etablere eget «heiarop» for jentene.
  • Etablere kanal på Facebook. http://www.facebook.com/jentefotballen
  • Lage en egen logo for jentefotballen
  • Felles treningsøkter for jentefotballen på tvers av alderstrinn.
  • Se på hvordan vi skal kunne gjøre fotballen attraktiv for jentene – ta dem på alvor.
  • Bygge identitet – hettegensere, pannebånd etc
  • Årlig Kick-off for jentefotballen

For Ottestad fotball har dette arbeidet gitt svært gode resultater, som er både i henhold til formålet og til jentemiljøet generelt.

Med basis i sportsplanen for Ottestad fotball, settes det opp egne målsetninger for å ivareta det arbeidet som er gjort og videreutvikle satsingen på jentemiljøet i klubben for perioden i sportsplanen. Målene er:

  • Ha jentelag for alle årstrinn fra 6 år og til junior damer/senior
  • Ha mer enn 200 aktive spillere. Tilgang på nye spillere skal være større enn frafallet.
  • Få en kretsmester innen 2-3 år.
  • Øke andelen damer/mødre som bidrar som trenere/lagledere.
  • Hvert jentelag skal ha egne foreldrekontakter med ansvaret for det sosiale rundt laget.
  • Skal ha 2-3 jenter på sonelag i forskjellige aldersgrupper
  • Skal ha 1-2 jenter aktuelle for kretslag i forskjellige aldersgrupper.
  • Skal ha en landslagsaktuell(aldersbestemt) spiller i løpet av sportsplanperioden.
  • Vi ønsker å ha ett lag på øvre halvdel av tabellen 1. div i kretsen, de andre lagene meldes på i seriesystemet etter en vurdering av ferdighetsnivået.

Øvrige føringer som det legges opp til i forbindelse med jentefotballen er kortfattet og punktvis;

  • Alle jentene SKAL ha «felles» treningstilbud gjennom hele året. Det skjer ved samarbeid mellom flere årstrinn og jentefotballprosjekt treninger.
  • Det SKAL være nedfelt «obligatorisk turnering» for jentene tilhørende alder.
  • Alle trenere/lagledere SKAL innberette oppsummering av hver sesong
  • Etableres rutiner for dialog mellom trenere om samarbeid på tvers av årstrinn hvor det avklares muligheter for fellestreninger, hospitering og felles treningstidspunkter osv
  • Tilstrebe å få en felles jentefotballdag hvor flest mulig jenter trener på Hias.
  • I ungdomsfotballen gjennomføres kartlegging og/eller spillersamtaler som kan avklare jentenes ønsker og ambisjoner. Jentene gis anledning til medbestemmelse over fotballhverdagen.
  • For jenter med svært gode ferdigheter etableres det samarbeid med andre klubber i regionen som har gode jente/damelag
  • Damespillere/trenere fra andre klubber inviteres til å gjennomføre treninger som gjestetrenere.
  • Gjennomføre felles treninger for jenter i skoleferier. Fokus på øktene er basisferdigheter.
  • Sportslig ledelse bør legge anbefalinger for aktuelle turneringer hvert enkelt årskull skal delta på.

Jenter og relasjoner i ungdomsfotballen

Det sosiale aspekt blir enda viktigere fra 12-13 års alder. Det å ivareta det sosiale aspektet og skape trygghet er en viktig nøkkelfaktor.

For jenter er det å være sammen med venner en enda viktigere del av fotballen enn i mange tilfeller for gutter.

Deltagelse i turneringer og andre turer blir veldig verdsatt av jenter. Jenter er ofte tidligere utviklet enn gutter mentalt, og dette tilsier at de bør tas med på råd i overgangen til ungdomsalderen.

En læringskultur hvor spillerne bidrar med tilbakemeldinger og tips seg imellom om det sportslige, kan være enklere å utvikle i et jentelag. Det å bli sett og mestre er særdeles viktig for jenter.

Et mål for trener kan være å gi samtlige spillere minst to individuelle, positive tilbakemeldinger på hver trening. Jenter er veldig opptatt av rettferdighet.

Åpenhet og informasjon om prinsipper for laguttak og spilletid er viktig.

Ungdomsfotballen er tradisjonelt en aldersgruppe med mange utfordringer. Det er viktig for klubben at denne gruppen blir godt ivaretatt. Erfaringsmessig er det lett å engasjere foreldre til denne gruppen, og det er viktig for lagene å ha mange med i støtteapparatet.

Engasjerte og synlige foreldre/foresatte som tar ansvar for utviklingen av lagene er viktig i arbeidet med å forebygge frafall i fotballen for jenter. Dette vil skape trygghet og positive opplevelser for jentene


Spillerutvikling i jentefotballen

Klubben har definert retningslinjer vedrørende tilpasning av aktiviteten til de ulike aldersgruppene. En del omhandler fotballen i barneidretten (aldersgruppen 6-12 år), en del omhandler ungdomsfotballen (13 år og oppover). Spillerutvikling dreier seg om hvordan hver enkelt jente stadig forbedrer sine evner som fotballspiller og dermed opplever mestring. Fotballspillet er en svært komplisert idrett som krever mange ulike ferdigheter. Disse ferdighetene må øves systematisk på. Mestring av spillet vil øke motivasjon for videre deltakelse.

Flytsonemodellen som er beskrevet i kapittelet om spillerutvikling er selve grunnsteinen for hvordan vi ønsker å drive spillerutviklingen. Dette er en svært enkel, men nyttig modell i arbeidet med utviklingen av unge spillere. Den beskriver forholdet mellom ferdigheter og utfordringer og hva som skjer med spilleren i spillet mellom disse to faktorene. Er den enkeltes utfordringer i overensstemmelse med egne ferdigheter, er spilleren i flytsonen. Dette gir utøveren en god følelse. Hvis spilleren får for store utfordringer, kan hun oppleve prestasjonsangst, stress og manglende mestring. Men hvis spilleren imidlertid er i en gruppe der hun får for lite utfordringer slik at hun alltid befinner seg i flytsonen vil utviklingen stoppe opp og spilleren kan begynne å kjede seg. Det er derfor viktig at vi hele tiden skaper nye utfordringer for spilleren som gjør at hun lærer seg nye ting og opprettholder motivasjonen.

Hospitering er et av klubbens viktigste virkemiddel i arbeidet med å legge til rette for at spilleren kan utvikle seg i tråd med sitt nivå og potensial og slik «forskyve» sin flytsone. Klubben har klare retningslinjer for hvordan hospiteringen skal skje.

Prinsipper:

  • Hospitering begynner det året jentene fyller 10 år
  • Spilleren og foresatte må være motivert for hospitering
  • Spilleren må ha et ferdighetsnivå som ligger over gjennomsnittet i egen gruppe
  • Hospitering kan skje enten med eldre årganger eller med gutter
  • Det skal fra hvert lag tas ut minst 2-3 spillere som til enhver tid hospiterer. Hospiteringen kan rullere mellom de med best ferdigheter
  • Jenter er ofte mer avhengig av venninner enn gutter. Det kan derfor være en fordel å legge til rett for hospitering for minimum to jenter av gangen.
  • Det kan ofte være større nivåforskjell for jenter enn gutter, det gjør at det for jenter oftere er aktuelt å hospitere to trinn over sitt eget alderstrinn.
  • Jenter kan også få stor utvikling ved å hospitere med eller spille mot guttelag




Spillerutvikling

Siden muligheten for å kunne drive god spillerutvikling begrenser seg til fotballtreninger og kamper, og at dette kun kan gjøres over få år, er det viktig at arbeidet startes riktig og at det er en koordinering underveis. Ottestad Fotball vil tilrettelegge for spillerutvikling etter følgende plan/muligheter.

Differensiering

Differensiering i fotball handler om å legge forholdene til rette for de enkelte spillerne i klubben og innenfor hvert enkelt lag. Som i skolen vil vi alltid i barne- og ungdomsfotballen stå ovenfor lag eller grupper med spillere med svært forskjellige ferdigheter, ambisjoner og antall. Det er da vår oppgave som trenere som det er for lærerne på skolen; at spillerne og elevene skal få utfordringer som står i stil til deres ferdigheter og kunnskaper. Og et av verktøyene vi har i fotballen er da å kunne differensiere treningen.

Det som er viktig med tanke på differensiering i Ottestad Fotball er at årgangen skal trene sammen. Spillerne i årgangen kommer og drar sammen. I en ideell modell jobber alle spillerne med samme tema. For eksempel 1.forsvarer. Alle spillerne på økta skal jobbe med 1. forsvarerrollen, men vi differensierer treningen ut fra ferdigheter. Da kan vi ha for eksempel tre grupper som jobber med samme tema, men vi har ulik grad av krav og krevende øvelser på de ulike gruppene. Det viktigste er at spillerne som kommer på trening får både en følelse av å få til og noe å strekke seg etter. Dette kan sees i sammenheng med flytsonemodellen.

Hvis man kommer opp i et tilfelle der en eller flere spiller i årgangen har tatt store steg og viser veldig gode ferdigheter og ikke befinner seg i flytsonen må vi vurdere andre tiltak. Det kan være trening i utviklingsgruppe i klubb, kretstiltak i fotballkretsen og hospitering med årgangen over.

Hospitering

Hospitering skal vurderes av den eller de trenerne på alderstrinnet til spilleren. Her er trenerne suverene. Om andre trenere, foreldre eller andre mener at spillere trenger mer utfordring, skal dette meddeles trenere på alderstrinnet som foretar videre vurdering.

Mener trenerne på alderstrinnet at en eller flere spillere har behov for hospitering, SKAL trener på hospiteringsalderstrinnet over akseptere at spilleren får delta på minst 2 treninger med alderstrinnets 1.lag. Er det på tidspunktet for vurderingen organisert utviklingsgrupper, skal alderstrinntrener avklare hospiteringen med spillerutvikler i klubben før det bes om hospitering.

Det kan det være ulike grunner til hospitering og antallet spillere som er aktuelle for hospitering kan variere. Trener/-e på hospiteringstrinnet skal som nevnt akseptere hospiteringen, men kan selv bestemme antallet som til enhver tid hospiterer. Dog skal prøvehospitering prioriteres fremfor fast hospitering om en slik situasjon skulle oppstå.

Bakgrunnen for hospitering kan være flere, men fokuset skal alltid være at spilleren skal utvikle seg. Slik utvikling kan være både sett i et fysisk-, fotballteknisk- men også mentalt aspekt.

Etter hospiteringstreningene skal alderstrinnets trener/-e og hospiteringstrinnets trener/-e samtale bakgrunnen for hospiteringen og utfallet av treningene som har blitt gjennomført. Det er viktig at vurderingen tar i betraktning behovene for alle disse tre punktene; fysisk, fotballteknisk og mentalt. Utfallet av vurderingen kan være at spilleren skal hospitere på enten 1. eller 2. laget, men det skal aldri avtales hospitering om nivået det hospiteres på er minimalt høyere enn nivået vedkommende kan oppnå på eget alderstrinn. I slike tilfeller skal spilleren prøvehospitere 2 aldertrinn høyrere enn sitt eget. Dialogen skal i såfall videreføres av alderstrinn trener/-e og hospiteringstrinn trener/-e.

ALL dialog med spillerens foresatte skal gjennomføres av trener/-e på spillerens eget alderstrinn. Om det lages en plan om fast hospitering, kan trener på hospiteringstrinnet eller spillerutvikler føre nødvendig dialog med foresatte.

All dialog og avklaring med foresatte om hospiteringens start og stopp gjennomføres av trener/-e på alderstrinnet eller spillerutvikler.

Utviklingsgrupper

Det vil alltid være en del spillere som viser potensiale til å kunne utvikle seg. Dette kan være spillere som har gode ferdigheter, og som viser god motivasjon til å bruke den innsatsen som skal til for å ta steg. Disse spillerne skal kunne gis tilbud om å være med i utviklingstiltak. Slike tiltak kan være i regi av egen klubb, andre klubber og i regi av forbund (sonetiltak, kretstiltak, landslag).

I Ottestad vil det være lagt opp til at det gjennomføres følgende utviklingsgrupper:

Gutter 10 – 16 år

Jenter 10 – 16 år

Keepere 10 – 16 år

Utviklingsgruppene skal være et utvalg av spillerne som trener/-ne på alderstrinnet ser at burde ha mer utvikling og som har potensiale til å kunne utvikle ferdigheter til å kunne bli være en hospitant eller en spiller som på sikt kan utvikle seg til et nivå som er på forbundsnivå for utviklingstiltak.

I tillegg gis tilbudet om utviklingsgrupper også til spillere som allerede hospiterer eller er med på utviklingstiltak for forbundet. Det er særdeles viktig at disse spillerne er involvert i disse utviklingsgruppene av flere grunner; Ha et kontinuerlig tilbud, videreutvikle seg fotballteknisk, utvikle seg mentalt, sørge for at nivået i utviklingsgruppen er høyt, vise andre hvor nivået ligger og ikke minst vise klubben at vedkommende fortsatt innehar rett nivå.

Rangeringen av tiltakene er at forbund går foran alt, og at egen klubb går foran andre klubber.


Spillerutvikler

Er en enkeltperson. Denne personen i klubben skal være rettet mot de spillere som viser gode ferdigheter, holdninger og motivasjon til å kunne nå litt lenger enn de andre i årgangen.

Arbeidsoppgaver:

  • Gjennomføre utviklingsgruppetreninger
  • Følge opp spillere som er inne i kretsens spillerutviklingsprogram
  • Er aktivt med i forhold til hospitering
  • Arrangerer møter og sørger for samarbeid mellom årgangene i ungdoms- og seniorfotballen.
Powered by: Bloc