Trener Arnesen hyller innsatsen etter cupexit

I de siste ukene har trenerteamet brukt mye energi og tankevirksomhet på hvordan vi skal demme opp for Gran sine styrker og hvordan vi skal utnytte deres svakheter. Det har vært frem og tilbake i forhold til hvorvidt fokusområdet skulle være på Gran eller oss selv. Vi fikk oss en alvorlig tankevekker sist treningskamp mot Løten. Da klarte vi ikke å gjøre det vi ble enige om på forhånd. Med bakgrunn i dette var det en svært urolig lørdagsformiddag for meg.

Vi visste at Gran var direkte og kom til å søke bakrom så fort muligheten var der. Noe overraskende var det likevel da Gran forsøkte å presse høyt i en slags 4-4-2. Uavhengig av det synes jeg at guttene løste det på en god måte. Jeg kan faktisk ikke erindre at Gran skapte en eneste sjanse i bakrommet vårt. Vi hadde gjort leksa vår. Men sjanser skapte de gjennom kampen. Noen av dem utrolig store. Dog sitter vi litt slukøret igjen. Vi skapte flere sjanser enn Gran. En høyst uoffisiell sjansestatistikk tatt fra en mørk plass bak i pæra mi sier noe sånt som 15-7 i favør Ottestad. Det er for meg helt ubegripelig at det ikke ble scoret et eneste mål i løpet av 120 minutter.

Da pipeblåseren bestemte at dette skulle avgjøres ved hjelp av straffesparkkonkurranse, ble vi skjønt enige benkene i mellom at dette hadde vært en morsom og jevn batalje. Det var ”greit” at det skulle avgjøres på denne måten for begge lag ettersom begge lag produserte mer enn nok sjanser til å ta det hjem før den tid. Ni utagbare straffer og en ikke fullt så utagbar straffe senere, stod Gran igjen som vinnere. Vi var selvfølgelig skuffet. Samtidig var vi fornøyde med prestasjonen vår. Vi var veldig gode i første omgang, samt starten av andre omgang. En dårlig periode av oss, eventuelt en god periode av Gran, midtveis i andre omgang. Vi hang virkelig i tauene og Gran presset oss bakover. Siste 10-15 av ordinær tid løftet vi oss på en bemerkelsesverdig måte og var svært nære å score flere ganger. Etter hvert som tiden ebber ut blir vi mer og mer klar over at dette kommer til å bli avgjort ved tilfeldigheter. En dødball, personlig feil, flipperspill, loddtrekning eller straffer.

Backfirer og Vebjørn fremstod på en helt annen måte enn vi har sett i forberedelsene våre. Glimrende! På midten ble det jobbet utrettelig og vi utrolig mange gunstige brudd som vi dessverre ikke klarte å omsette i mål. Man kan sikkert tenke at det er for dårlig å ikke score når vi skaper så mange sjanser. Jeg velger heller å hylle. Hylle innsatsen. Hylle viljen til å gjøre hverandre gode. Gutta løp så syra spruta ut av øra. Vi levde på en måte opp til min egen lille visjon; Vi skal være et godt lag, fremfor å være et lag med gode spillere.

Til slutt vil jeg ønske Gran lykke til videre i cup og seriespill. En fin gjeng over hele fjøla. Kanskje med unntak av lillebror Berget. For øvrig en god fotballspiller. Ikke fullt så god da han kalte opp to tilskuere med barn ved sin side for f….tryner.

Takk for kampen.